BED-1007NETT - matematikk for økonomer
Innhold
Dette emnet inneholder matematikk for økonomer. Matematikk er et metodefag, og skal således bidra til i nå læringsmålene i de andre fagområdene.
Emnet skal gi det nødvendige matematiske grunnlaget for økonomistudenter. Et sentralt poeng med emnet er å styrke evnen til logisk og analytisk problemtilnærming, som skal hjelpe studentene med å forstå modellering ved bruk av matematikk i økonomiske sammenhenger. Dette skal også gi et grunnlag for å arbeide med oppgaver som er problemorienterte. Det legges stor vekt på oppgaveregning. Alle oppgaver skal kunne løses ved egen regning, i tillegg til at mange oppgaver skal kunne løses ved hjelp av digitale hjelpemidler som for eksempel kalkulator.
Hva lærer du
Dette emnet gir en grunnleggende innføring i matematikk med spesielt fokus på anvendelse i økonomi. Studentene skal ha følgende læringsresultat når emnet er bestått:
Kunnskap:
- Kjenne til grunnleggende tallregning, herunder de fire regneoperasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Kunne bruke disse i forbindelse med brøkregning. Studenten skal også kunne regne med brudne brøker.
- Forstå hva en potens er, og kjenne til de vanligste potensreglene. Bruke disse både i forbindelse med tallpotenser og algebraiske potenser.
- Skjønne hva som menes med faktorisering, og kjenne til ulike faktoriseringsregler som kvadratsetningene og ABC-formelen.
- Forstå forskjellen på likninger og ulikheter. Dette gjelder likninger og ulikheter av både første og andre grad, inkludert likninger og ulikheter med brøker og parenteser.
- Kjenne til hvordan et polynom deles på et annet ved hjelp av polynomdivisjon. Løsninger med og uten restledd.
- Forstå hva som er forskjellen på lineære funksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner med én variabel.
- Kjenne til logaritmesetningene.
- Forstå hva som menes med likningssett, og kjenne de ulike metodene for å løse disse.
- Forstå hva vi mener med den deriverte (stigningstall), og kjenne til de ulike regnereglene for derivasjon, herunder produkt-, brøk- og kjerneregelen. Dette inkluderer derivasjon av eksponential- og logaritmefunksjoner.
- Forstå betydningen av funksjonsdrøfting, herunder funksjoner av høyere orden, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner.
- Forstå hva som menes med voksende og avtakende funksjoner, ekstremalpunkter, topp- og bunnpunkter.
- Forstå hva som mens med den andrederiverte, og hva som menes med vendepunkter, vendetangenter, konkave- og konvekse funksjoner.
- Kjenne til hva som menes med nullpunkter, kontinuitet og ekstremverdiproblemer.
- Kjennskap til hva som mens med ulike elastisiteter. Forstå forskjellen på momentan og gjennomsnittlig priselastisitet.
- Forstå forskjellen på inntektsfunksjoner, kostnadsfunksjoner og profittfunksjoner, og sammenhengen med henholdsvis grenseinntekt, grensekostnad og grenseprofitt.
- Kjenne til at det finnes verdier som ikke er gyldig i rasjonale funksjoner med variabel i nevner. Forstå hva som menes med asymptoter.
- Kjenne til horisontale, vertikale og skrå asymptoter.
- Kjennskap til implisitt derivasjon.
- Kjennskap til finansmatematiske problemer som låneannuiteter, oppsparingsannuiteter og nedbetaling av lån.
- Skjønne forskjellen på aritmetiske og geometriske rekker. Kjenne til hva som menes med konvergens.
- Kjenne til forskjellen på annuitetslån og serielån. Kjennskap til sparing med ett og flere innskudd.
- Forstå hva som menes med nåverdi og sluttverdi. Kjenne til pengenes tidsverdi.
- Kjennskap til integrasjonsreglene, og anvendelse av integralet.
- Kjenne til funksjoner med to variabler, herunder Cobb-Douglas funksjoner.
- Kjennskap til partiell derivasjon av første og andre orden, og hva som menes med nivåkurver. Kjenne til hvordan stasjonære punkter finnes, og klassifiseres.
- Innsikt i optimering under bibetingelser, herunder også Lagranges metode.
- Kjennskap til beregning av maksimum og minimum for et avgrenset område.
- Kjenne til at funksjoner av to variabler tar form som en flate i rommet (3-dimensjonal figur). Forstå forskjellen på topp-, bunn- og sadelpunkter.
Ferdigheter:
- Faktorisere tredjegradsuttrykk ved hjelp av polynomdivisjon og ABC-formel.
- Løse ulike typer likninger som førstegradslikninger, andregradslikninger, eksponentiallikninger og logaritmelikninger. Studenten skal også kunne stille opp likninger selv hvis likningen ikke er ferdig oppstilt. Sjekke at likningsløsningen er riktig ved å sette prøve på svaret.
- Løse ulikheter av første og andre grad. Skrive ulikheten på en form som gjør at den kan drøftes i et fortegnsskjema.
- Løse lineære og ikke-lineære likningssystemer med to variabler.
- Gjennomføre grundige analyser av funksjoner med én variabel som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmiske funksjoner og rasjonale funksjoner.
- Funksjonsanalysen inkluderer flere momenter. Studenten skal kunne finne nullpunkter, skjæring med y-aksen, når funksjonen er positiv eller negativ, ekstremalpunkter (topp- og bunnpunkter) og hvor funksjonen er voksende og hvor den er avtakende.
- Studenten skal kunne finne vendepunkter og hvor funksjonen er konkav og konveks, samt finne vendetangenter.
- Studenten skal kunne beregne både momentan og gjennomsnittlig priselastisitet.
- Finne ut når prisen er elastisk, uelastisk og nøytralelastisk. Bruke priselastisiteten til å foreta økonomiske tolkninger.
- Beregne horisontale, vertikale og skrå asymptoter, og forklare hvorfor disse eksisterer.
- Gjennomføre implisitt derivasjon for en implisitt beskrevet kurve.
- Analysere og drøfte funksjoner av flere variabler, inkludert Cobb-Douglasfunksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner.
- Studenten skal kunne finne stasjonære punkter ved regning.
- Klassifisere stasjonære punkter som maksimums-, minimums- eller sadelpunkter ved regning. I tillegg skal studenten kunne finne og klassifisere stasjonære punkter ved hjelp av figurer (grafisk løsning).
- Studenten skal kunne løse optimeringsproblemer med bibetingelser for funksjoner av flere variabler.
- Løse optimeringsproblemer med bibetingelser ved å bruke Lagranges metode.
- Studenten skal kunne finne maksimum og minimum for et avgrenset område.
- Studenten skal kunne analysere aritmetiske og geometriske rekker.
- Bestemme om en geometrisk rekke konvergerer.
- Finne summen av konvergente uendelige geometriske rekker.
- Kunne løse ulike finansmatematiske problemstillinger, for eksempel beregne rente og avdrag ved annuitets- og serielån.
- Studenten skal kunne regne med oppsparingsannuiteter og beregne nåverdi av fremtidige beløp.
- Bruke grunnleggende integralregning til å beregne arealer under grafen, samt finne opprinnelig funksjon når vi kjenner til funksjonen for grenseverdien.
Kompetanse:
- Anvende matematikk til å løse konkrete problemstillinger innenfor samfunns- og bedriftsøkonomi gjennom tilegnede kunnskaper og ferdigheter.
- Bruke matematikk som verktøy for selvstendige analyser av økonomiske problemstillinger.
- Se sammenhengen mellom algebraiske og grafiske fremstillinger av samme problemstilling.
- Har det matematiske grunnlaget for anvendelse av matematikk i andre økonomiske emner på bachelor- og mastergradsnivå.
- Tilegne seg økonomisk teori med matematisk innhold.
- Styrket (utviklet) evne til logisk og analytisk tenkning.